For tiden er vi inne i en periode der mye skjer, og denne uken har vært et lite høydepunkt i så måte. Hver dag har det vært nye spennende ting å komme hjem til, og vi begynner virkelig å få et bilde av hvordan sluttresultatet vil bli.

I starten av uken ble boden gjort ferdig. I tillegg til å skulle romme mest mulig, så har den som funksjon å skjerme for innsyn. Etter som den er kommet opp så ser vi virkelig at den gjør sin misjon, og selv min bekymring for at det skal være mye innsyn på terrassen oppe, viste seg at den gjorde ubegrunnet.

Om det bare kunne kommet litt finere vær, så skal vi snart for malt boden. Nytt liggende gjerde må vi nesten også få på plass……

Tirsdag fikk vi endelig betongen som vi har ventet på. Etter en dag hvor tilgangen til huset på fremsiden var umulig, og vi måtte gå en kronglete sti for å komme oss inn og ut på baksiden, så var det kjempegøy å kunne komme ut og ta det ferdige gulvet nærmere i øyesyn onsdag morgen.

Akkurat her kjenner jeg en barnslig lyst til å risse inn noe i sementen…. Fornuften tok overhånd

Ukens tre siste dager har dermed blitt brukt til å bygge nye vegger. Nå er også rommet til eldstejenten revet, så for første gang så merker vi utbyggingen litt mer på kroppen. Eller ikke at det er et problem, for den gamle inngangen er dekket med plast, og ingen støv og rot kommer inn i gangen. Rommet jentene sover på er 16 m2, og det er således grei plass for alle tre å sove der. Så bortsett for at de har det gøyere enn mor og far med sene kvelder og moro på rommet når det egentlig skulle vært sovetid, så synes vi enda at vi slipper greit unna problemene med det å skulle bo i huset mens utbyggingen pågår. Mulig det blir verre etterhvert, men foreløpig går det iallefall over all forventning.

Snart stue og gang

Nå begynner vi å få et skikkelig inntrykk av hvordan de ulike rommene blir, og vi koser oss med å planlegge innredning og løsninger.

Om ikke så alt for lenge vi dette være eldstejenten sitt rom. Innerst blir det eget garderoberom.

Ytterdøren ble idag flyttet ut der den engang skal stå, og hjemfølelsen kom dermed i større grad. Jeg er litt spent på den døren som skal komme etterhvert og optimalt skulle jeg gjerne sett at den kom på plass, slik at jeg snart kunne fått sett den nærmere i øyesyn. For ikke å risikere noen riper og hakk i den mens de holder på, så er det imidlertid anbefalt å vente til slutt med å få den på plass; noe som høres fornuftig ut, selv om tålmodigheten min igjen blir satt på prøve

Både gang og 6 åringenes rom begynner å ta form

God helg – for vår del så krysser vi fingre og tær for malevær